Over 1500 km, sier Google – og legg merke til alle de gule ringene langs ruten: Det er veiarbeid. Men det er bare en av mange faktorer som kan skjære seg når vi tar sikte på å dunke på i ett strekk, gjennom natten, til Italia. Hva om ungene ikke får sove, hva om jeg blir for trøtt, hva om …

Egentlig var planen noen rolige uker i Danmark. Så kom gråværet og temperaturer som knapt vippet over på tosifret side, og regelrett satte seg fast mellom fjellene. Juni måned, og nå også starten på juli, har på Vestlandet vært kanskje den mest bedritne sommeren i manns minne.

I alle fall i mitt minne. Denne høyst subjektive vurderingen er nemlig farget av i første omgang syke barn, så syk kone, og til alt overmål har jeg hanglet ganske kraftig selv også (derav den ufrivillige bloggpausen). Det er jeg slett ikke vant med, og humøret er nok deretter, det skal jeg innrømme.

Da vi satt en kveld og regelrett uffet oss over ståa, min kone og jeg, tvang spørsmålet seg fram: Tar vi sjansen på noen regntunge, småkalde uker i Danmark etter dette?

Nei, i år trenger vi sol og varme! Det åpenbare svaret ville jo være å hive seg på en chartertur. Men min kjære er litt engstelig for å fly, og jeg er nok godt over gjennomsnittet glad i å kjøre bil, så når vi da er velsignet med to små som i fjor taklet 1000 km på en dag uten noe mer enn vanlig hyl og skrik, da ligger det til rette for sprø tanker …

Hva om vi kjører til Italia? Jeg tror det var mitt forslag, jeg er i alle fall forberedt på å ta skylden. Det i utgangspunktet ville forslaget ble fulgt opp med en rask avstandsberegning med Google Maps. Og joda, ganske riktig: Med utgangspunkt Sør-Danmark, er avstanden til noenlunde sikker sol og varme rundt 1500 km uansett hvor vi setter kursen.

Vi har vært en del i støvellandet før, nemlig, for eksempel på bryllupsreise (med Elise’en!), og det er nok vårt ferieland nummer én. Og i fjor testet vi ut kontinental kjøring med de som da var bare tre og fem år gamle, og det gikk over all forventning. Vi kunne holde en snittfart oppunder 150 km/h – på dagtid – og rekorden fra i fjor er på 1000 km på en dag. Da er det vel mulig å legge på litt både tempo og avstand og kjøre om natten?

Så vi stupte over PC’ene, min kone og jeg, på jakt etter en destinasjon som innfridde helt klare krav: Noenlunde nærhet til sjøen, to badebasseng (for at fireåringen skulle ha et grunt plaskebasseng), eget kjøkken (minstemann er også allergiker), og ellers noe også vi voksne kunne trives med.

Å begynne å søke etter ferieleiligheter i midten av juni er nok alt annet enn ideelt, men noen alternativer fantes det. Spesielt da vi gikk over på den italienskbaserte siden agriturismo.it (gårdsturisme) dukket det opp overraskende mange ok alternativer. Jeg sendte flere forespørsler, men min kjære mobber meg fortsatt for at jeg i det lille mylderet av alternativer fikk en umiddelbar favoritt på grunn av bildet av parkeringen … Og ja, det er dit vi nå skal.

Det slo meg der og da hvor effektiv vår internettbaserte verden etter hvert er. Men utgangspunkt i en vestlandsfjord har vi full oversikt over tilgjengelige leiligheter i hele Italia, og kan bruke Google Street View til å sjekke nabolaget. Så vi har allerede kontroll på hvordan den lokale butikken ser ut, gåturen til badestranda – og hvor nærmeste bilvask er (ja, jeg blir nok litt mobbet for det også …)

Prikken over planleggings i-en er et jeg også har bilen med på laget. Med BMW Connected drive på telefonen, søker jeg opp alle aktuelle adresser (også Google-basert), og sender dem ganske enkelt over til bilen. Da slipper vi tasting og kaving på navigasjonen med utålmodige unger i bilen. Nå ligger alt klart, til hele turen!

Men ja, det blir spennende å se hvordan det går, men for all del: Dette er ikke noe psyko-stunt fra min side for å vise hvor effektivt det er mulig å forflytte en familie med bil gjennom Europa. Blir det styr med ungene, eller blir vi stående for lenge i kø – da må vi gjerne legge inn en nødovernatting.

Jeg skal legge inne en solid middagslur før vi skal kjøre nedover. Men blir jeg trøtt, må jeg selvsagt være voksen nok til å trekke i nødbremsen da også, uten så mye som å tenke på å svelge noe stolthet. Familiens sikkerhet kommer selvsagt først.

Nå går altså blåhvitblogger på full fart over i feriemodus, men har noen innlegg i ermet likevel. Hvordan det går nedover til Italia må du derimot vente helt til midten av august før jeg tenker på å legge ut.

Om du vil ha småoppdateringer underveis kan du følge blåhvitblogger på Instagram – der skal jeg legge ut noen minirapporter. God ferie!