Når flydøra åpner seg, slår ofte varmen og den fuktige lufta mot meg – selv om det kanskje bare litt over 20 grader der jeg lander. De uvante duftene av nye steder og alle lydene; alt virker på en måte sterkere. Slik opplever i alle fall jeg det når jeg drar til sydlige strøk på denne tiden av året.

Returen er gjerne et tilsvarende sjokk. Da er jo varmen blitt en vane. Er vinterværet på sitt verste, med sidelengs sludd og hagl i kastene, er overgangen brutal. Men møtet med en kald og frisk vinterluft kan også gi en god følelse – en renhet og klarhet som gjør at du plutselig setter litt mer pris på de få timene med nådeløst hvitt og flatt lys midt på dagen.

Mitt møte med nye X3 ble en tilsvarende overgang. Nå var det min egen 5-serie som satte standarden, den er allerede begynt å bli «vanen». Men hvilken av disse variantene jeg fikk i fleisen da jeg åpnet døra og satte meg inn i G01, det er ikke så innlysende som du kanskje tror …

Jeg plukker opp min kone og ungene til helgeutflukt, det er selvsagt fredag ettermiddag. – Du er klar over at jeg liker slike biler, er første kommentar fra min kjære. Før spørsmålet «hvorfor vi ikke vurderte en slik» kommer, svarer jeg: – Ja, men den er nok for liten …

Og her tok jeg helt klart en kalkulert risiko da jeg gjorde mine vurderinger før nybilbestillingen. Jeg regnet med at bredden i baksetet ville være for knapp til at en voksen kunne sitte mellom barnestolene. For vår del var det kanskje det viktigste kriteriet for i det hele tatt å oppgradere fra en høyst velfungerende treserie.

Når jeg nå, etter både bestilling og levering av vår nye familiebil, setter meg ned med tekniske data og studerer dem nærmere, aner jeg litt uråd. I de offisielle brosjyremålene skiller det bare en stakkars centimeter i baksetebredde!

Spenningsnivået mitt er derfor i overkant når jeg står og monterer BeSafe-stolene. Midtarmlenet går ned mellom dem (det gjorde det ikke i vår F31), gjennomlastingsluka kan også brukes … Men heldigvis: Det er ikke tale om at jeg klarer å skvise meg ned mellom barnesetene.

Her er det først og fremst plasseringen av Isofix-festene som avgjør. I vår G31 sitter de litt lenger ut mot sidene. Og disse få, men kritiske centimeterne gjør altså at jeg kan svare min kjære så kategorisk konstaterende: «den er nok for liten».

Sannheten er jo at X3 i sin tredje generasjon har vokst merkbart. Den er riktignok 23 cm kortere enn min G31, men det tar den omtrent igjen i høydetillegget på 17,8 cm. Bagasjerommet er følgelig kortere og høyere, og under gardina er det likeverdig lastevolum. Til ferieutflukt, når jeg legger igjen rolloen og laster helt opp, vil det likevel være en klar fordel 5-serie.

Høyden er selvsagt viktigste stikkord når jeg skal kjenne på det siste tilskuddet til X-serien. Faste lesere vil vite at jeg er grunnleggende skeptisk til alt som er høyt og tungt, men at jeg allerede i møtet med X5 40e gikk på en identitetssmell.

For voksne folk er det heller ikke slik at man må klatre opp i en X3. Jeg setter meg rett inn, i stedet for å sette meg ned slik jeg gjør i 5-serien. Førermiljøet er også veldig likt, med samme instrumenter og infoskjerm, men jeg legger samtidig merke til noen klare forskjeller. Det er her, i dette første møtet, at den kanskje litt fluffy sydentursammenlikningen jeg drar innledningsvis begynner å spire.

Selvfølgelig forstår jeg at mange setter pris på den ekstra utsikten her oppe, men for min del er det rett og slett ikke viktig. Praktisk, ja, men rent smaksmessig er jeg fortsatt av den sære sorten som sier «jo lavere, jo bedre».

Og kanskje er det også denne klare smakspreferansen som har lullet meg inn i en forestilling om at høyt også er ensbetydende med krengning og ustabilitet – at alt som kan minne om SUV også må ha dvaske kjøreegenskaper. Dette får jeg også litt i fleisen allerede de første kilometerne.

X3 er nemlig fascinerende kontant. Også her har jeg aktiv styring, dynamisk demping, og denne bilen ruller på tilsvarende Conti-vinterdekk som min egen. Både rundkjøringer og hårnålssvingene opp fra Førde er en rein og skjær fryd når jeg setter an et litt inspirert tempo.

Jeg tar meg nesten i å være en forutinntatt dust. Har jeg egentlig tenkt på hva 3-tallet står for? Det slår meg i alle fall med full tyngde i løpet av denne helga: Selv om nye X3 både i vekt og volum er i klasse med 5-serien (denne er faktisk 20 kg tyngre enn min 530d), så er den helt klart satt opp som en 3’er!

Med min nye 5-serie som referanse har det også en åpenbar ulempe. Den gode storbilflyten er ikke den samme i X3. Her formidles små ujevnheter på en helt annen måte, og det merkes spesielt i det terrenget X3 vil ferdes mest: Det urbane. Kumlokk, asfaltkanter og brostein formidles med det jeg vil kalle «naturtrohet» – de sminkes ikke bort og glattes ut slik det føles i min 5-serie.

Det hjelper litt å bruke Adaptive-innstillingen av demperne. Da er bilen mer smidig enn i grunninnstillingen Comfort. Men mitt inntrykk er at spennvidden i den dynamiske dempingen her er mindre enn i 5-serien – her velger du mellom nyanser av fast.

For dem som liker en kontant følelse er dette ikke nødvendigvis ubehagelig, og X3 gir et helstøpt inntrykk, helt uten slamring og knirking. Ironisk nok så vil de som kanskje har mest erfaring med eldre og gjerne senkede BMW’er sannsynligvis trives bedre her enn i min 5-er …

At litt høybygde firehjulstrekkere sliter med fjæringskomforten er heller ingen nyhet, når jeg tenker meg litt om. For å få en høy og tung bil til å kjøre presist må man ty til stivere fjærer og følgelig fastere demping. Jeg mistenker nok at dette er grunnen til litt mindre demperdynamikk i X3 også.

Første generasjon X3 fikk en del pepper for fjæringskomforten, og det ble gjort små justeringer underveis. Generasjon to var en generelt mer komfortabel bil, og den nye tar nok også X3-komforten til nye høyder.

Sammenligningsgrunnlag er jo det gjennomgående stikkordet her. På samme måte som når man hopper brutalt fra klimasone til klimasone med flyreiser, er opplevelsen av en bil alltid preget av det du er vant med. Nå en etter hvert begynner å bli bortskjemt med komforten i det som, i skrivende stund, trolig er verdens mest komfortable stasjonsvogn, da føles en X3 faktisk litt stump.

Journalistene på den internasjonale presselanseringen hadde et hel annet inntrykk – og et annet utgangspunkt. De fikk nemlig kjøre M40i og 3,0d, samtidig, og med M-Performance utgaven som referanse, og, ja, da var jo X3 3,0d komfortabel og fin, den!

Det er sikkert lett å tenke at slike fabuleringer er flisespikkeri fra et nerdete bilhue. Derfor vil jeg trekke inn min kjære som en slags nøytral, og til dels direkte uinteressert, referanse.

I løpet av kjøreturen til og fra Bergen sa jeg ingen ting om hvordan jeg opplevde X3’en. Jeg ville nemlig avvente og høre hennes ærlige, upåvirkede mening. Om hun kom til å elske X3, så måtte jeg jo bare tåle det – jeg hadde jo uansett midtplassen i baksetet som trumfkort i bakhånd for å legitimere beslutningen.

Morsomt nok opplevde hun overgangen akkurat som meg selv: X3 virket nettere og mer kontant også for henne. – Men vår er jo i en helt annen klasse, den er jo mye mer bil, var hennes bemerkning etter å ha vært på en litt lenger utflukt med vår egen 5’er like etter X3-lånet.

Klasseperspektivet er interessant, synes jeg, og det bidro sterkt til den følelsen av et «annet klima» jeg fikk da jeg satte meg inn i X3’en første gang. Selv om mye er likt, gjør et litt tynnere sete, en litt enklere utforming av dashbordet, litt simplere følelse i startknapp og betjeningsknappene til setevarme og klima, at små forskjeller oppleves uforholdsmessig store.

Begynner jeg å bli bortskjemt etter bare noen uker i «Oberklasse»? Har silkeflyt på veien, støydemping som en luksusbil, og feinschmeckerbetjening med touchpanel for klimafunksjonene og keramiske overflater på alle vribrytere gjort meg til en regelrett bilsnobb?

Kanskje … Men ikke verre enn at jeg tenker som så: Om BMW disker opp med en fornuftig elektrifisering av X3 (det er jo annonsert), da vil det faktisk kunne bli aktuelt for vår del å ta steget opp i X-høyde, og tilbake til den kontante 3-seriefølelsen. Den kalde, klare vinterlufta er også en herlig opplevelse å komme tilbake til.

Takk til Biltreff AS for lån av bil!