Hva er det der? En veteranbil med umiskjennelig nyre og propellemblem fyller bakspeilet på veg inn på ferja. 50-tall, definitivt, men 507 er det ikke. Jeg nærmest hopper ut av bilen for å finne ut mer.

Ut fra veteranbilen skrider et godt voksent ektepar med aristokratisk utstråling. Satt ut av det, er jeg kanskje litt for smålåten i tilnærmingen når jeg sier på tysk: «Unnskyld, er det ok å ta bilder av bilen?» Det eneste jeg får til svar er «Ja. Baujahr -57. Sehr selten. Nur 139 Eksemplare».

Og måten herr Aristokrat sier det på, hele kroppsspråket hans, forteller meg at han ikke er videre interessert i kontakt. Han er sikkert godt lei av oppmerksomheten bilen vekker, og først i ettertid kommer jeg på hva som trolig ville være eneste mulighet til å få ham i tale: Om jeg hadde hatt peiling.

Og reisefølget mitt gnir det inn: «Du burde jo fortalt at du har vært redaktør i auto motor og sport, da hadde han blitt vennligere innstilt». Og ja, det hadde kanskje gjort susen, det. Men all den tid jeg ikke visste hvilken BMW det var, hadde det i mitt hode bare gjort uvitenheten enda verre – det ville satt min historieløshet i et grelt lys.
Så nei, jeg hadde ikke peiling, og kom ingen vei med aristokraten. Men skiltnummer 503 kombinert med et så begrenset produksjonsantall, gjorde at jeg enkelt kunne google meg ut av uvitenheten i ettertid.

503 var en nær slektning av den mer berømte 507, som begge stammet fra «barokkengelen» 502. Målet var å konkurrere mot Mercedes SL, men det gikk heller dårlig, mye på grunn av at prisen ble dobbelt så høy som den var planlagt å være. Og høy pris gav lave salgstall, så BMW tapte mye penger på hele misæren.

Likevel har begge variantene fått kultstatus på sine veteranbildager. 507 blir gjerne trukket fram som et av designikonene i BMW-historien, og sto regelrett modell for den moderne roadsteren Z8. 503 var tilgjengelig både som coupé og kabriolet, og det er altså tøytakversjonen som er så ekstremt sjelden – noe som gjør at den prises opp mot 340 000 euro for et strøkent eksemplar i dag (kilde: Oldtimer Markt Nr. 55 2015).

507 og 503 var toppmodellene til BMW i disse årene. Motoriseringen i 503 kabriolet var en 3,2 liters V8 på 140 hk, og girkassen var en 4-trinns manuell. Bilen hadde riktignok en vekt på 1500 kg, så noen racer etter moderne standard er den nok ikke, men underholdende nok langs vestlandsveier, det tror jeg bestemt. Som en kuriositet kan også nevnes at 503 kabriolet var første europeiske bil med elektrisk takbetjening.
Dette bilmøtet fant sted sommeren 2016. Motivert av den uvitenheten episoden på ferja avslørte, og inspirert av at BMW feirer 100 år i 2016, har jeg brukt høsten til å lese meg bedre opp på merkehistorien. Det har absolutt gitt næring til bloggprosjektet, og lysten på flere bilmøter er stor.

Men i kategorien «Bilmøtet» har jeg også lyst til å møte mennesker, og høre de personlige historiene bak bilene. Og det må på ingen måte være en så eksotisk bil som dette. En god personlig historie kan gjøre en E21 eller E30 BMW 316 like interessant for meg.

Så om du har en spennende bil og/ eller en spennende historie å fortelle, ta gjerne kontakt: Send meg en e-post til lidvar@blåhvitblogg.no.