Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som blåhvitblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.
«Om blåhvitblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2
Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor blåhvitblogg?
Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen
Blåhvitblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!
Mitt mål med bilpleie har alltid vært mest mulig hverdagsglede. For ja, slik jeg er skrudd sammen, har det faktisk noe å si, nærmest for almenntilstanden, om bilen er rein og blank, eller det stikk motsatte.
Saltede veier og kuldegrader i månedsvis har bydd på store utfordringer for behandlingene jeg gjorde i oktober. Den kanskje mest overraskende suksessen har vært Aquapel. Min tidligere skepsis til «lurium» for rutebehandling er kurert – her er det knapt noen tegn til grå film etter vindusviskerne i det hele tatt (bare litt når ruta begynner å bli møkkete, men da hjelper det med spylervæske).
Nå, etter ca. 8000 km, preller vannet fortsatt av frontruta som på gåsa, og ikke minst: Alle glassflatene er minst like enkle å holde rene som lakken – her holder det lenge med en vanlig bilsjampo (jeg bruker CarPro Reset). Med så mye glass som det er på en stasjonsvogn med panoramatak er min konklusjon klar: Aldri mer ubehandlede glassflater på min bil!
En god nummer to i positive overraskelser har vært Xeratec Metal Coat, som jeg brukte som felgforsegling. Den er ikke akkurat billig, og litt dill å legge er det også med så mange eiker på felgene som jeg har. Men resultatet gjør at jeg er glad jeg gjorde den innsatsen.
Felgene blir tilsynelatende reine bare med høytrykksspyling, og når jeg vasker skikkelig, med vott og svamp, holder det med et drag bak eikene langs felgbanen for å holde hele felgen rein, vinteren gjennom. Og det er nok første gang jeg klarer å holde også baksiden av felgen rein gjennom vinteren – det er nesten så jeg gleder meg litt ekstra til våren og skiftet til sommerdekk bare av den grunn.
Det er naturlig å stille spørsmålet, og jeg har selv tenkt tanken: «Hva i alle dager er nå poenget med at felgene er reine på baksida, da?»
I mitt hode er det faktisk flere poeng med å unngå at det bygger seg avleiringer inne i felgene. For det første kan du faktisk oppleve ubalanse i hjulene når det vokser små «fjellformasjoner» der inne.
Dessuten blir jo disse haugene med møkk bare mellomlager. Ved passelige betingelser slynges guffa av sand, salt og metallpartikler ut gjennom felgene, og fester seg mer enn gjerne langs bilsiden. En slags variant av «when the shit hits the fan», altså.
I vinter har jeg også brukt Muc-Off Tyre Foam når jeg vasker grundig. Grensen mellom felg og dekk blir, for min del, akkurat der jeg gir opp en higen etter langtidseffekt. Noen langtids gummifornyer som faktisk varer mer enn en vintervask har jeg ikke kommet over til nå.
Nei, da er det bedre å bruke lettvintløsning her. Jeg bruker Muc-Off mer som en ekstra dekkvask enn som dekkshine etter vask. Brukt slik det står på boksen – bare spray på, la det virke og kjør i vei – har det sine klare ulempe. Da gir det fort stygge rennespor langs felgene.
Alternativet er selvsagt å tørke av etter påføring (det står i rettferdighetens navn også på boksen), men jeg har funnet min egen lettvintløsning: Jeg påfører skummet etter spyling, før berøringsvasken. Da får det tid til å virke mens jeg vasker bilen.
Siden jeg selvsagt spyler litt underveis for å unngå at såpa setter seg, og avslutter med svampvask av felgene, unngår jeg helt at Muc-Off’en setter merke på felgene, samtidig som dekksiden blir svarte og fine – og det er jo som kjent en viktig, men ofte oversett, detalj på en nyvasket bil.
Xeratec Plastic Coat var også et nytt bekjentskap for min del. Her er det kanskje ingen aha-opplevelse, slik som med ruter og felger, men bare en god følelse av at også plastikkdetaljene er lettstelte.
Så mye frost som vi har hatt i vinter, har tørkestrategien blitt ekstra viktig. Jeg har en batteridrevet løvblåser fra Stihl, som jeg buker som grovtørk før jeg kjører inn i garasjen. Men den går rett inn i bagasjerommet, så når jeg bruker den lokale vaskehallen litt på grensen av (utenfor …) åpningstiden, tar jeg gjerne den med dit også.
Uansett må det fintørk til, både for å få et godt resultat, og for å unngå at alt fryser til. Jeg er blitt veldig glad i det store tørkehåndkleet fra Diamond Pearl, og supplerer dette med to Kapillar Bomb mikrofiberkluter fra WashKing. De bruker jeg først til ettertørk der det gjerne renner litt ekstra, men ikke minst bruker jeg dem inne i dørene.
Da fungerer det helt fint slik jeg gjorde i vinterferien: Jeg vasket bilen en sen ettermiddag i seks minus, og da jeg tok den igjen morgenen etter var det ti blå på hytteveggen. Likevel: Ingen antydning til at noe var fastfrosset.
Jeg har bare hatt to virkelig grundige vasker i vinter: Til jul og nå i vinterferien. Da har jeg avsluttet med Sonax Spray and Seal, for å toppe opp de hydrofobiske egenskapene til behandlingene jeg gjorde i oktober.
Nå, 14 dager etter vasken med Spray and Seal, med bare noen kjappe spylinger innimellom, kom omsider mildværet til bygda. Og da prellet vannet fint av også nedetter sidene – den sedvanlige vinterpelsen hadde ikke fått feste.
Men her er jeg også ved det som ikke har vært spesielt imponerende i vinter. IPO Ultimate, den keramiske lakkforseglingen jeg la, har gitt høy glans og holdt fint på tak og panser. Men langs sidene og bak gror bilen «vinterpels» litt raskere enn jeg liker.
Med «vinterpels» mener jeg et belegg som ikke går bort bare med høytrykksspyling eller vanlig bilsjampo. Jeg har derfor måtte trå til med avfetting de to gangene jeg har vasket grundig.
Da blir bilen igjen gullende rein (selvsagt …), og den gode nyheten for min del er at coatingen ser ut til å tåle kaldavfettingen godt. I alle fall når jeg topper opp med Spray and Seal …
Men sammenlignet med de ettrinnsbehandlingene jeg har brukt før, er det ikke noe framskritt i hvor lett det er å holde bilsiden rein med bare ett lag IPO Ultimate, snarere tvert om.
Det kan kanskje ha sammenheng med at min G31 setter av mer skitt langs sidene enn min F31 gjorde. Det er en større bil, men fremfor alt har den betydelig større hjul (245 mm bredde på 19 tommer mot 225 mm på 17 tommer).
I utgangspunktet hadde jeg et lite håp om at luftutslippene langs sidene, de såkalte «Air breathers», skulle gi en luftstrøm langs bilen som virket positivt her. I praksis virker det heller å være motsatt. Jeg har i alle fall aldri hatt en bil som så lett drar opp dritt langs sidene og bak – helt opp til takspoileren – som den nye femserien.
Til neste vinter vil jeg derfor prøve å finne en lakkbehandling som slipper møkka enda lettere enn det har gjort med ett lag IPO Ultimate. Da må jeg trolig gå for en tolagsvariant. Jeg har begynt å kikke på ulike alternativer allerede …
Produktene som omtales i dette innlegget er sponset av Bilpleiekongen. Du kan kjøpe dem på bilpleiekongen.no
annonse ▼
annonser på bergeblogg.no