Min første dekk-åpenbaring fikk jeg allerede da jeg la om til vinterdekk på min første bil. En sølvgrå Volvo 360 gikk fra å ha «sportslige» sommerdekk i 205-bredde, til 13-tommers piggfrie vinterdekk i dimensjon 155 R80.

Nå var ikke den gamle «sølvpilen» akkurat noe presisjonsinstrument i utgangspunktet, men med vinterstyltene på tok det helt av … Den faktisk ganske så gode følelsen med underlaget (ikke servo) ble mer ullen på barmark, og litt inspirert svinkjøring på våt asfalt ble en lettversjon av regelrett glattkjøring.

Litt på samme måte har det i grunnen vært siden. Overgangen til vinterdekk har vært et sorgens ritual; en variant av å ta inn over seg høstmørket som jo kommer sigende hvert eneste år, også bak rattet.

Men i år er «forbannelsen» brutt! Jeg har fått på nye ContiVikingContact 6 i så godt som samme dimensjon som sommerdekkene. Dette er det første piggfrie vinterdekket som er tilgjengelig med Silent-teknologi, noe jeg har vært så fokusert på at jeg faktisk «fusker» litt med dimensjonen for å få akkurat disse dekkene.

Likevel var kjørefølelsen den største oppturen, eller mer presist: Den årlige nedturen uteble – det var jo nesten som å kjøre med sommerdekk!

Og min 530d xDrive er ikke en enkel sak å hanskes med for de fire gummivalsene. Vi snakker en reell vekt på rundt to tonn, og 620 Nm dreiemoment. Da er det store krefter i sving mellom asfalt og gummi, og dette er jo også grunnen til at tradisjonelle piggfrie dekk kan være en besynderlig opplevelse på barmark.

Enkelte velger derfor piggdekk til tunge og motorsterke biler som Tesla’er og SUV’er. Piggdekk har hardere gummiblanding, og er derfor gjerne mer stabile enn piggfrie dekk i de dimensjonene som etter hvert begynner å bli vanlig, også til vinterbruk.

For min del var det derimot aldri et alternativ. Jeg hater å høre piggene som freser misfornøyd mot asfalten i svingene; det gir en gnagende følelse av å ødelegge både dekk og asfalt, en følelse som effektivt dreper all gryende kjøreiver på svingete landevei.

Og det er akkurat her jeg innser at det er på sin plass å takke Tesla, og spesielt de norske eierne som forrige vinter var med å teste piggfrie vinterdekk for Continental. En stor batteribil er tung, og det brutale dreiemomentet er jo velkjent. Det gir en megafonvariant av de stabilitetsutfordringene jeg har kjent på siden 360-tiden, og som jeg fryktet skulle bli et tema også på min 530d.

I en elbil er jo også dekkstøy ekstra aktuelt. Når motorlyden er redusert til en svak summing, trer andre lyder mer fram, og på piggslitt norsk asfalt er dekksusingen gjerne det mest irriterende. Det er neppe tilfeldig at den vanligste vinterdekkdimensjonen til en Model S også er den første som leveres med ContiSilent-teknologi …

Helt siden jeg for vel ett år siden fikk høre om Silent-teknologien, har jeg vært ivrig etter å prøve den ut. Det bunner i to ting: Rumlingen fra Bridgestone-sommerdekkene på min gamle F31, og en viss grunnleggende fysikkforståelse.

Lyd er nemlig bølger som forplanter seg, både i luft og faste stoff. Når en lydbølge i luft treffer en flate, blir den reflektert. I en lukket kasse – som på en gitar, en fiolin – eller i et bildekk – blir det resonans. Der bølgetopp møter bølgetopp forsterkes lyden.

Det er jo fint når du skal få fram godlyden i et akustisk strengeinstrument, men ikke ellers. Det er en grunn til at du bør fylle alle lettvegger med isolasjon når du pusser opp, også mellom varme rom. Ellers vil nemlig lydene fra naborommet forplante seg med veggen som klangkasse …

Silent-dekkene er riktignok ikke fylt med skum slik du fyller veggen med Glava. Å lime skumgummi på innsiden av rullebanen blir i praksis mer som å fore ned en himling med støydempingsplater. Og det kan det være et meget effektivt grep mot hard akustikk i et rom!

Grunnen er enkel: Når du har en absorberende flate i rommet, vil refleksjonene dempes der. Da unngår du forsterkingen av lydbølger som slynges frem og tilbake, og lyden oppleves gjerne som mye lunere.

At Silent-skummet sitter på innsiden av rullebanen har også en annen motivasjon. Når dekket ruller på grov asfalt, vil hele «flatsida» med mønster vibrere og dermed også lage lyd. Det er jo slik en høyttaler virker. Med skumgummi rett på membranen ville du nok tatt livet av det meste av høytalerlyden også …

Continental lover inntil 9 dB støyreduksjon inne i bilen med ContiSilent, men understreker også at dette er avhengig både av underlag og av bilen du kjører. Jeg var derfor meget spent da jeg rullet de første meterne gjennom 50-sona i Høyanger med de nye dekkene.

Den nye 5-serien er i utgangspunktet en av de best støydempede bilene på markedet, men med sommerdekkene fra Pirelli var det likevel en svak, irriterende summing der. Nå er den borte! For min del gir det bilen det lille ekstra av akustisk sofistikasjon som jeg synes den fortjener. Det er ikke bare mengden lyd som reduseres, men klangen blir også lunere og varmere. Pirelli-dekkene hadde en hard og tørr tone …

Selvsagt spiller overgangen fra sommer- til vintergummi en rolle her. Derfor fikk jeg nyttig referanse da jeg nylig lånte en 540d med Nokian-dekk i tilsvarende dimensjon. Her er ikke forskjellen i dekklyd stor, det skal sies. Det blir faktisk feil å bruke begrepet «dekkstøy» om piggfrie vinterdekk på en G31.

Vi snakker om nyanser som sikkert kan sammenlignes med vinsmaking og beskrivelsene du kan komme ut for der. Men min opplevelse er at Silent-dekkene er merkbart mer lavmælt, og fremfor alt har de en lunere tone på grov asfalt.

Den største forskjellen var derimot kjørefølelsen. Nokian-dekkene blir svømmende og upresise når de belastes på barmark, akkurat slik de fleste vinterdekkene jeg har opplevd helt siden 360-dagene. Conti-dekkene gir derimot femserien den presisjonen den fortjener.

Men presisjon på barmark har en mulig ulempe: Vinteregenskapene. Fra tidligere tider har jeg erfaring med mer kontinentale vinterdekk, med høy hastighetsmerking og runde dekkskuldre. De er relativt håpløse på norske vinterveier …

Det har gått noen uker siden omleggingen nå, og i år er vinteren tidlig ute. Dermed har jeg også fått prøvd ContiVikingContact 6-dekkene på en del vekslende føre. Min litt forutinntatte frykt var fullstendig ubegrunnet.

Våt is med vann på er selvsagt glatt uten pigg, men foreløpig har jeg til gode å få problemer likevel. Det andre store spørsmålet med 245-brede dekk er jo løs snø og sørpe, men også det ser ut til å gå helt fint!

Fjellveien i Høyanger har vært den beste testen til nå. Den er så bratt at den knapt er mulig å sykle, og de turene jeg har hatt i år har vært med mildvær nede i bygda, og frost på toppen. Da er det jo et interessant skifte på veien …

Men det har vært en sann fryd! Selvsagt bidrar også firehjulstrekket til den gode følelsen oppover, men nedover har jeg jo ikke noe ekstra trygghet derfra. Spesielt den siste turen, da det hadde snødd i alle fall 5 cm mens vi var på ski, var interessant.

To tonn femserie nedover de bratte svingene var ingen problem, heller ikke i overgangssona med slaps.

Det er jo lett å legge opp til litt krangling mellom Tesla-eiere og tradisjonelle bilentusiaster. Men når deres krav til dekk har resultert i et vinterdekk som ContiVikingContact 6 med ContiSilent, ja da er jeg dem rett og slett en stor takk skyldig.

Den gode BMW-følelsen handler for meg ikke bare om mest mulig sportslige egenskaper. Det er når den sportslige følelsen kombineres med finslipt komfort det begynner å bli interessant.

På samme måte vil jeg aldri velge vinterdekk kun ut fra isgrep eller egenskaper i sprengkulde. Det er helheten som er viktig: Alle underlag, og alle egenskaper. ContiVikingContact 6 er årets testvinner, og det kan jeg godt forstå etter mine første erfaringer med dekket.

Og med ContiSilent blir det prikken over i-ene i sofistikasjon for min del. Et dekk som har denne spennvidden i egenskaper er rett og slett også det perfekte dekket til en BMW.