Høysommer midt i mai får mange rare utslag. Mitt særeste «solstikk» er kanskje at jeg tok meg i å savne min vanlige vårpuss. Det å gå over bilen med polering og ny lakkbeskyttelse, gir en nærhet til overflatene som avslører alt: Steinsprut, småriper og eventuelle spor etter overivrig vask.

I år kunne jeg kanskje ha droppet alt sammen. Den keramiske coatingen jeg la i fjor høst (IPO Ultimate), har holdt helt fint gjennom vinteren, godt hjulpet med tre omganger Sonax Spray & Seal. Da sommerhjulene kom på, ble også vinterpelsen vasket av (selvsagt!), og de fleste, inkludert min kjære, mente nok at bilen var «nesten kvalmende blank» som den var.

Men brungrå dekksider mot de sorte M Performance-felgene skar i mine øyne, og min enkle quick-fix med Tyre Foam fra Muc Off var ikke nok til å redde inntrykket. Noe måtte gjøres!

Dessuten hadde jeg to partier med små skureriper bak på bilen, trolig etter vesker eller noe som har blitt dratt langs en ikke helt rein bil. Ikke store sakene, for all del, men nok til at jeg begynte å fabulere om både ny coating, eller kanskje voks.

Med keramisk coating har jeg nemlig forstått det slik at det eneste som virkelig tar knekken på den er polering. Og det måtte vel til for å få bort ripene? Som det minste av onder var jeg likevel innstilt på å lure meg til med litt håndpolering på de to skuremerkene.

Jeg hadde også hørt at det var fullt mulig å legge en voks oppå coatingen, så i mitt sommerhete hode dannet det seg en slags plan for å virkelig toppe glansen før ferien: Legge en lettjobbet carnuba-voks over hele bilen, så fikk jeg jo «plastret sårene» etter poleringen også.

Da jeg forhørte meg litt med Per Christian Nilsen hos Bilpleiekongen, fikk jeg derimot noen tips som endret planene: Det finnes nemlig en «sårfiks» for keramiske coatinger!

CarPro Essence Pluss renser lakken og fyller i småriper med nytt silisiumbasert materiale – den lapper altså coatingen med samme stoff som den er laget av. Dessuten anbefalte han å bruke Carpro Gliss som topping på coatingen jeg allerede hadde. Det vil nemlig gi langt bedre holdbarhet enn en voks.

Målet mitt har hele tiden vært at bilpleien skal være rask og lettvint. Jeg har flyttet litt på grensemarkørene her, jeg innser det, men likevel: To hele dager til disp for å gjøre bilen ferieklar har jeg ganske enkelt ikke. Stuntet jeg nå la opp til, måtte gjøres med vask og puss en kveld, og gliss kvelden etter – der kvelden begynner etter at sola forsvinner i oppkjørsla i halv åtte-tida.

Jeg tjuvstartet riktignok med lærbehandligen en kveld før i uka. Litt av poenget med å ta en ny behandling akkurat nå, er å komme solkremen i forkjøpet. Bar hud mot lær er ikke bare klamt, men ubehandlet lær suger også gjerne til seg det som tilbys i sommervarmen …

Her prøvde jeg ut Colourlock New Leather Care Kit. Sammenlignet med Sonax-settet jeg dro med hjem fra Tyskland en gang i tiden, var selve påføringen helt lik: En lett vask, så beskyttelse – så kjapt og enkelt at det blir nesten for dumt ikke å gjøre dette regelmessig.

Inntrykket like etter behandling er også meget bra: Læret føles ikke glatt, slik merinolæret i min F31 nok hadde en antydning til etter Sonax-behandlingen. Og min kone kommenterte umiddelbart: – Skinnet er jo ikkje klamt i det heile, no! Detta blir bra i Italia!

For å finne en god løsning på dekksideproblemet mitt rådslo jeg igjen med min samarbeidspartner, Bilpleiekongen. Med mine «sære» krav til sorte dekk mot sort felg – hele sommeren, ble forslaget å prøve ut Quixx 2-Component Tyre Shine.

Og her justerer jeg strategien noen hakk i retning av ren bilpleienerding, det må jeg innrømme. Til nå har jeg på sett og vis gitt opp kampen om å holde dekksidene sorte over tid, jeg har heller brukt raske lettvintløsninger ved hver grundige vask. Nå skal jeg prøve om denne holder gjennom sommeren …

For å komme til hele dekksiden kjørte jeg bilen opp å noen fjøler. Etter vask og tørk begynte maskeringen av felgkantene. Det må nemlig til for å legge denne totrinnsbehandlingen. Første trinn er nemlig sort som bek, og søl på felgkantene ville helt klart ødelagt inntrykket.

Selve maskeringen er også den mest tidkrevende jobben. Jeg lærte to ting. Nest gang trekker jeg i snekkerbuksa med kneputer (i år var det jo så varmt at jeg jobbet i shorts utpå kvelden), eller enda bedre: Om denne behandlingen er vellykket skal jeg helt klart gjøre det før dekkene kommer på bilen neste gang!

Inntrykket nå, når dekksidene er nybehandlet, er helt som jeg håpet. Sort og med en lett glans som står perfekt til felgene. I mine øyne var dette en svært viktig detalj å få på plass!

Spørsmålet er selvsagt hvor lenge inntrykket holder seg. Den andre delen av behandlingen er nemlig en blank forsegler, som påstås å vare i 12 måneder.

Neste punkt på sommershine-lista var noen gjenstridige flekker på panseret, og spesielt på taket. Det kan jo være noen ekstra hissige varianter av klassiske vannmerker, men jeg mistenker faktisk noe mer. Det har vært nemlig kontinuerlig tunnelarbeid på den faste ruta ut av Høyanger hele tiden jeg har hatt 530d’en …

Jeg prøvde først en runde med clayklut. Ikke sjans. Da ble jeg litt skeptisk. Er det noe svineri som har etset gjennom både coating og klarlakk? Tankene flakket i retning av omlakkering og muligens hvem jeg kunne klage min nød til, før den egentlig opplagte tanken slo meg: Polering.

Eller nærmere bestemt Carpro Essence, den som skulle rense og fikse coatingen. Jada – den tok svinmakten, og det bare med håndgnukk!

Essence kan nemlig også brukes med DA-maskin. På skureripene valgte jeg det. Og utrolig nok. De tydelig hvite sårene i coating og klarlakk ble så godt som glattet ut, eller kanskje mer riktig: Fylt opp. Med inspeksjonslykta fulladet og kvast blikk ser jeg fremdeles sporene, for all del, men reduksjonen er etter mitt anslag ca. 80-90%. I vanlig lys og ved vanlig betraktning er ripene borte.

En søkerunde rundt bilen avslørte heldigvis ingen andre skumle spor etter vinteren, bare typiske rennemerker etter vann fra speil og lister, og noe jeg har visst om helt siden oktober: Helligdagene i coatingen fra nybilbehandlingen.

Det ble jo et nattlig stunt før bilen skulle ut og møte høsten, og på den siden jeg tok til slutt var det et par spor etter coating som ikke var godt nok tørket av. Også her var opprinnelig plan å fuske det til med litt lokal polering, men nå kunne jeg jo prøve ut Essence.

Og jada! De mørke sjatteringene forsvant, de, riktignok etter litt iherdig jobbing med håndpåføringsputa.

Pusserunden rundt bilen ble derfor en eneste stor opptur, og det tok ikke engang lang tid. For min del blir nok denne erfaringen avgjørende for bilpleiestrategien videre også.

Jeg var nemlig i tvil etter det litt hektiske og helligdagsbefengte nybilstuntet. Er det for mye dill med coating? Er det ikke bedre å bare legge en lettjobbet voks, og heller ta jobben med å gå over to ganger i året?

Når coatingen faktisk holder så bra, og det også er mulig å fikse opp slike små uunngåelige bruksspor som jeg her har beskrevet, da er jeg overbevisst: Ja, det må bli coating på hverdagsbilen fra nå av, det er ingen vei tilbake …

Da passet det jo bra at Bilpleiekongen også har en oppfrisking av coatingen i sortimentet. Carpro Gliss er derimot basert på polymerer, ikke silisium (glass), slik de keramiske coatingene er, så jeg var litt spent på hvordan det ble i praksis.

Selve påføringen var akkurat slik som med keramisk coating. Tynn duk på liten svamp, raske drag i rutemønster på et lite felt om gangen. Forskjellen, i alle fall fra de keramiske forseglingene jeg har brukt, er at den tørker raskere inn, og er mye lettere å jobbe ut med mikrofiberkluten.

Min kjære spurte etter poenget, der jeg sto krumbøyet over panseret en sen fredagskveld. – Bilen e jo nesten ekkelt blank frå før, eg ser no i alle fall ingen forskjell!?

Nei, jeg skal ikke påstå at den synlige forskjellen er så stor, jeg heller. Men den gode følelsen av å ha gitt bilen en ekstra glatt beskyttelse mot sommerens fluelik, den liker jeg. Og når vi snart skal på ferie nedover i Europa, er jeg rimelig sikker på at det skal gå greit å holde bilen «trivselserein» i år også.