Under den sorte presenningen ser jeg virkelig hvor stor 530d-en er: Det er en lang bil, og bredden mellom speiltuppene virker nesten voldsom nå, når bilens former er blendet bort. Å møte bilen slik gir litt julekveldsfølelse, selv for en sindig førtiåring.

Så avdukes bilen. Blåfargen er like intens som da bilen var ny – kanskje til og med enda litt dypere i glansen? Og alle småskuringene i lakken som jeg visste om, er polert bort, det legger jeg merke til på første runde rundt bilen.

Sammenligning av glansen med ett-trinnscoatingen jeg la selv for over ett år siden blir det selvsagt mye synsing, og det er heller ikke det viktigste for meg. Det viktigste skillet for min del går mellom behandlet og ubehandlet bil.

Denne forskjellen så jeg tydelig da min svoger fikk lagt Ditec Ceramic Ultra på sin i3 i fjor, da den var så godt som ny. Den fikk en dypere glans i lakken, og ikke minst: Jeg så at den var lakkbehandlet, også når støvet og vinterskitten kom. Glansen i det som var av synlig lakk var likevel umiskjennelig.

Men slik var det også med min bil, den hadde jo også en keramisk coating. De vesentligste forskjellene jeg la merke til i løpet av det året vi har lagt bak oss med disse to bilene, var at i3-en var mer lettvasket, og at coatingen holdt betydelig bedre når prøveåret gikk mot slutten.

Min konklusjon da jeg tenkte over denne forskjellen var like opplagt som banal: Totrinns coating er bedre enn bare ett lag keramisk lakkbeskyttelse, derfor må jeg ha det …

Problemet er bare at en slik behandling tar tre dager, og krever en oppvarmet garasje (det er ikke anbefalt å legge keramiske coatinger i noe særlig under 20 grader) – altså to grunner til at jeg ikke kunne gjøre dette selv nå i vinter.

Men kanskje kunne jeg utsette hele operasjonen til i vår eller sommer? Bare utetemperaturen ble sommerlig, ville jeg hatt mulighet til å stå i en hall og gjøre en slik behandling, og kanskje finne tiden til det også.

Nei, å vente på sommervarmen var ikke et reelt alternativ, og å tro at jeg vil få så mye bedre tid da, er nok ren ønsketenkning. Når coatingen begynner å slippe slik den gjorde nå, måtte jeg gjøre noe. Bilen var i ferd med å gå fra å oppleves som «behandlet» til «ubehandlet».

De horisontale flatene var riktignok ikke så ille, der var det fortsatt en viss hydrofobisk effekt. Men lang sidene og bak på bilen var coatingen død. Bilen var ikke lenger i nærheten av å være lettvasket, og inspeksjon med led-lys etter en grundig vask var alt annet enn oppløftende:

Da så jeg at coatingen var slitt bort langs sidene. Jeg så også at bilen trengte en polering. Noen lette vaskeriper her og der, litt berøringsskuringer, spesielt rundt bakdørene og på bakfangeren, og for eksempel noe som hadde føket i vinden og skuret lett over panseret på høyre side.

Fingertuppkontrollen var bedre. Jeg har faktisk aldri brukt metallpartikkelfjerner på bilen (jeg har nemlig ikke registret noen nupper i lakken. Og nå, ved nedvask før behandlingen (som selvsagt inkluderer spot-remover), finnes det knapt noen!

Grunnen er trolig at mitt vaskeregime har fungert. Kanskje spesielt at jeg har keramisk coating på felgene (også på baksidene) – og at jeg har en «hang up» med å vaske dem grundig, også inne i tønna.

Og for all del: Helhetsinntrykket av bilen var fortsatt bra til å ha gått 32 000 km. Senest et par uker før Ditec-behandlingen kommenterte rørleggeren jeg leier kontor av, og som selvfølgelig vet at jeg er engasjert i bilpleie:

– Har du gjort noe med bilen, eller?
– Nei, bare vasket den, var svaret mitt.

Heller ikke min kone har klaget over bilens forfall, akkurat (heller det at bilen kanskje har blitt vasket hyppigere med berøring nå som coatingen har vært på overtid …) Hun har hele tiden omtalt den som blank, eller sågar «ekkelt blank».

Likevel la hun merke til forandringen etter at den fikk Ditec Ceramic Ultra-behandling: – Eg såg da no, i sollyset, dao du snudde dar borte. Han e blankare no. Blankare enn han ha vore nokon gong, faktisk …

Og det stemmer med mitt eget inntrykk. Spesielt nå, når det er blitt litt støvete etter noen mils kjøring (heldigvis i kaldt og tørt vær!), og når jeg ser den i dunkel parkeringsplassbelysning – da fremstår blåfargen som dypere og mer glansfull enn jeg noen gang har opplevd den.

Problemet akkurat nå er at jeg nærmest klør i kroppen etter få få spylt av dette støvet. Men nei, det kan jeg ikke. De neste 14 dagene skal ikke bilen vaskes.

Behandlingen skal ikke utsettes for noe kjemisk påvirkning de første ukene, og fristelsen til å spyle lett med kaldt vann skal jeg også avstå. Det ville vært litt surt å sette vannmerker i coatingen som det første jeg gjør …

Så ja, jeg håper inderlig at det kalde, tørre været fortsetter, og at første vask om 14 dager faktisk blir en opptur, det også.