Jeg skjønte litt av tegninga allerede før jeg møtte Thomas. Alltid blanke biler på Instagram, og noen Facebook-oppdateringer der han er i full gang med poleringsmaskin – han pusler nemlig litt med det han kaller Jevnaker Car Spa på si.

For dem som automatisk tenker i retning av mat og kanskje også litt klisjeaktig Oslo-vest snobberi når de hører «feinschmecker», må jeg ile til med en presisering: Vi er på bygda, nærmere bestemt Årdalstangen (kulisse for TV2-serien «Frikjent»), og Thomas møter meg denne lørdagsformiddagen i joggebukse og hettegenser.

Og i matveien er sikkert Thomas som 20-åringer flest, det er ikke akkurat gåselever og Bordeaux-vin som får meg til å tenke i disse baner om den unge bilentusiasten.

Nei, det er selvsagt garasjepraten som sender tankene til finstilte smaksløker. Vi har allerede hatt en kjøretur sammen, står og «sparker litt dekk» og snakker bil, og det kommer fram at dette er en bil Thomas har planer om å beholde livet ut.

Hva i alle dager får en unggutt, som allerede har hatt fem biler, til å ha et slikt eierperspektiv på en E36 med nesten 200 k på telleren?, under jeg. – Det no ein Alpina, kommer det kort og kontant fra Thomas.

For de innvidde sier det det meste. Alpina er nemlig ikke en vanlig tuner , der det handler om mest mulig hk eller de mest iøynefallende modifiseringene. Familiebedriften i Bayern driver snarere med foredling av BMW.

Burkard Bovensiepen presenterer firmaet sitt slik: „Bei ¬ALPINA entstehen exklusive Automobile für einen kleinen Kreis von Kennern, die Sinn für das Besondere haben und den Genuss lieben. Fahrzeuge für automobile Gourmets.“

En norsk kortversjon kan bli noe slikt: Eksklusive biler for kjennere, som har sans for det spesielle. Kjøretøy for bilgourmeter.

Og nettopp slik føles det å kjøre denne BMW Alpina B3 3,0’en, i nypolert Diamantschwartz, årgang 1994, også i 2017. Det handler ikke om en rå «M3-killer». Det handler heller ikke om å komme raskest mulig rundt en bane (her følger for øvrig Alpina BMW-tidsånden med ganske kjipe bremser). Nei, rundetider og hk er omtrent like interessant her som alkoholstyrke i eksklusiv rødvin.

Thomas beskriver det slik når jeg spør om den hittil største opplevelsen med bilen: – På veg til E30 Meet, da eg kom nedover i Begnadalen. Å kjenna på flyten, og la bilen strekke ut.

Det var nok en ok opplevelse å hente med seg pokal for 2. plass i kategorien «Beste originalbil» også. Og kanskje er det like beskrivende for Alpinas tilnærming som alt jeg har prøvd til nå: I BMW-miljøet klassifiseres altså Alpina som originalvare, ikke som «modifisert».

En del av gleden ved å eie en slik bil er også ren og skjær eksklusivitet. I følge Thomas er det bare tre E36 B3’er i Norge, men han er rask med å legge til: – Å detta e no ikkje den finaste, nei … Det e ein raud ein so berre ha gått 90 000, å den e strøken, den!

Det kommer også fram i løpet av praten at dette eksemplaret er blitt langt mer «strøken» i løpet av hans tid som eier. Den var nok mer smålurvete den dagen Thomas og faren Johnny Jevnaker dro østover for å handle bil.

– Det va no litt av ein type som selde bilen, forteller Johnny. – Han la han breitt ut frå bensinstasjonen me møtte han på. Thomas, stakkar, va heilt kvit om knokane der han holdt seg fast!

Men handel ble det. Redningsaksjonen begynte umiddelbart, men er på ingen måte fullført. Interiøret var nemlig uoriginalt, og skiftes ut nå i skrivende stund. I løpet av vinteren planlegges også lakkering av understell, felgrenovering og litt småflikking på lakk. Thomas gir seg neppe før bilen er 100% …

De fleste, inkludert juryen på E30 Meet, mener nok den ligger rimelig høyt oppe på 90-tallet allerede. Men det er altså noe med feinschmecker-innstillingen til Thomas som gjør at han ikke lar småskavanker passere ubemerket. Han legger merke til slikt, og da vil han helst også gjøre noe med det.

Slik kan det gå, tydeligvis, når man er oppflasket med bilinteresse fra begge sider i familien. Mamma Marit Rasmussen forteller at hennes far, bestefar Bjarne, hadde en hel liten bilsamling med Volvo, Chevrolet, og drev en del med Boble-fiksing.

Pappa Johnny har vært BMW-mann helt siden han «gikk seg på» en E30 323i som var borret opp til 2,7-liter tidlig på nittitallet. Høydepunktet blant hans mange heftige biler er nok en original E39 M5 (som for øvrig fortsatt er i bygda). Thomas opplevde bleiealderen i en E34 og får «skylda» for at det da ble skifte fra sedan til touring.

3. generasjon 5-serie (altså E34) var også den første bilen Thomas skaffet seg, allerede i lærkjøringsalder, og med en en X5 som ny «daily drive» har han altså rukket fem biler på de to årene han har hatt lappen.

Noe sier meg at det på ingen måte stopper her. Med den behandlingen bilene får i Jevnaker-garasjen kan det til og med være litt butikk i å ha litt gjennomtrekk av passelig gamle biler her.

Men en bil blir trolig værende. Alpinaen. For det er jo en Alpina.