Jeg har alltid likt lave biler. Jo lettere, jo bedre, selvsagt. Derfor er mitt landeveisleketøy en Lotus Elise. Da gjør det litt vondt, faktisk, å kjenne på lengselen etter en X5 …

M2 er kanskje den mest bejublede BMW-modellen på markedet akkurat nå. For min del er høydepunktet at den vekker minner. Noen av de aller beste bilminnene jeg har, faktisk. Og den minner meg om hva jeg liker aller best med å kjøre bil.

Jeg har unngått BMW i3, tenkt at dette er ikke noe for meg. Den er jo høy og rar, har smale dekk, og summer som en batteridrill. Så ble jeg utfordret til å prøve den. Etter tre dages bruk må jeg innrømme: Jeg tok feil …

Når jeg trives bak et ratt, begynner jeg gjerne å fabulere. Å kjøre BMW 330e fikk meg blant annet til å leke meg med en hjemmesnekret klassifisering av BMWs kjøreglede.

Jeg har lenge lett etter gode bensinalternativer. Nå kommer plug-in hybrider for fullt. Er det svaret? Jeg fikk låne en 225xe for å finne ut.

November. Tid for mørke, vinterdekk og stadig sleipere veger. Da lyser det kraftig opp å få tekstmelding fra Biltreff med invitasjon om å kjøre gromme demobiler, til og med M-modeller.

Det sitrer fortsatt i kroppen etter å ha kjørt M4. Nå venter to nye opplevelser: BMW i8 og 740e. Det skal vise seg å bli noen av de mest interessante bilbyttene jeg har gjort…

Ok, hat er en overdrivelse. Men at høybygde biler ikke er helt min smak, det må jeg ærlig innrømme. Så hva gjør jeg da, når jeg trekkes stadig sterkere mot gammel kjøreiver, men familiekrav og mors ønsker fortsatt er klokkeklare?

Ærendet innom BMW var et helt annet. Spekulering, planlegging av nybilkjøp langt fram i tid, trolig ikke før våren 2017. Men det er rart med det: Når hodet først er på vei i en retning, er det vanskelig å stoppe.