Broderen er mer BMW-mann enn meg. Både i betydningen at han er på sin tredje nykjøpte bimmer allerede, men også i den forstand at han fortsatt holder stand der jeg sluker kameler: 320i-en han kjører i dag har selvsagt bensinmotor, men også manuelt gir og bakhjulsdrift.

Men sekseren har han måtte bite i seg, nå i siste versjon, for det er en F31, som alle som har fulgt med bare med et halvt blåhvitt øye, vet at er en firesylindret 320.

– Du vet, lyden i E46-en, den kommer jeg å huske til jeg dør, sier han hver gang vi kommer inn på et tema som har med lyd og motorutvikling å gjøre. (Til orientering: også det var en 320i, men da med en 2,2-liters sekser).

Jeg, som hadde nesten to år med en S50 i hverdagsbilen, skjønner bare så alt for godt hva han mener …

Etter å ha fått en liten sving med nye 320d som en del av BMW Winther Experience (ca. 20 min effektiv tid bak rattet), er derfor broderen den første jeg ringer.

– Ok Joar, hva lurer du mest på?
– Kjørefølelsen. Styringen. Om den oppleves som en klassisk BMW?
– Om du forventer kontakt med underlaget i lav fart på løs snø, er svaret nei. Men da har vel knapt noen moderne biler en reell styrefølelse. Det kommer seg når underlaget blir fast (her: is), da synes jeg styrefølelsen er fin fra en ca. 60-70 km/h. Den er nok hakket bedre enn min G31, ja.

Her skal det legges til at jeg kjørte en M-Sport, som hadde både sportsunderstell og sportsstyring. Nettopp sportsstyringen er noe av det broderen funderer mest på nå som han leker seg med konfiguratoren.

– Nå fikk jeg dessverre ikke kjørt den vanlige styringen, men førsteinntrykket mitt er at jeg trolig ville hatt sport, ja – jeg likte smakebiten av den godt.

Joar har jo finlest det meste av prøvekjøringer som har kommet, og noen klager nettopp på at styringen er litt ufølsom.

– Nei, jeg er ikke enig i det. Akkurat slik isfølelse som jeg fikk kjenne på her, er nemlig en av de bedre måtene å evaluere styrefølelse på. Så jeg er nok litt mer enig med Klaus Fröhlich, faktisk.

BMWs utviklingssjef påstår jo litt breialt at G20 skal være best i alle tester, med god margin, og vil ha seg frabedt all mjauingen i retning av at «toppen var E46». Det avskriver han som ren nostalgi.

Jeg vil ikke være for bastant etter bare 20 min på vinterføre, men førsteinntrykket er nok at jeg er mer enig med han enn nostalgikerne, ja.

Det neste spørsmålet fra broderen er også en klassiker blant 3-seriekjørere:
– Var M-Sport-understellet litt i overkant fast på norske vinterveier, kanskje?

I F30/31 var det nemlig det. Min F31 hadde ikke sportsunderstell, selv om det var en M Sport (det falt automatisk bort med xDrive), men mange valgte også bortfall av egen fri vilje.

– Nei, jeg ble ikke skremt, selv om den direkte overgangsreferansen min på Golsfjellet var en X5 med luftfjæring. Det var noe med hele følelsen i bilen som tiltalte meg, en sportslig helhet, som gjør at jeg faktisk heller til å ville velge både sportsstyring og sportsunderstell i en G20.

På retur satt jeg derimot i en bil med standardunderstell, og ja, den var merkbart smidigere på de små, kvasse vinterujevnhetene, og opplagt mer storbilvoksen enn forgjengeren – litt 5-seire light, altså. Og det kan jeg jo også like …

Så nei, å velge riktig blant alle BMWs valgmuligheter er ikke bare enkelt. Det beste er å gi seg selv tid og anledning til å prøve ut og å kjenne på forskjellene.

Det nærmeste jeg kommer en oppsummering av denne første smakebiten, er nemlig at spennet mellom de ulike utstyrsversjonene kanskje er større enn før.

Det finnes nemlig mange viktige spørsmål jeg ikke er i nærheten av å kunne svare på etter 20 min i en 320d. Hjulstøy? Det var det største ankepunktet mot forgjengeren. Motoralternativer? Jo, 330e kommer med betydelig bedre rekkevidde, men i første omgang ikke som touring.

Beste alternativ på papiret? M340i, det er jeg og broderen skjønt enige om, men med utstyr får den en pris som fort får iveren til å roe seg litt …

Siden Joar vurderer å bytte ut F31-en, og jeg er bilnysgjerrig av natur, kommer vi nok til å snakkes ofte utover våren …