Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som blåhvitblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.
«Om blåhvitblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2
Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor blåhvitblogg?
Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen
Blåhvitblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!
Rett skal være rett: I fjor pusset jeg heller ikke bil da jeg skiftet til sommerdekk, jeg klarte å holde meg helt til ut i juni. Men før vi skulle på ferie, ble det en runde med poleringsmaskin og oppfrisking av den keramiske lakkbeskyttelsen – en sommerpuss.
Da høsten kom, var det derimot tid for en mer grundig runde. Og, siden jeg var bestemt på at jeg ville oppgradere lakkbeskyttelsen til totrinns keramisk coating, ble min sjefsbeslutning å sette bort jobben. Å legge coating krever nemlig et lokale som er oppvarmet til ca. 20 grader, og prosessen strekker seg over flere dager.
530d-en ble derfor behandlet med Ditec Ceramic Ultra i januar. Inntrykket gjennom vinteren har vært meget bra: Bilen er lettvasket. Når jeg vasker med avfetting og berøring, blir den helt rein. Og selv om jeg fortsatt ofte tyr til berøringsfri lettvintvask med bare skum, høytrykksspyling og blåstørk, får jeg stadig høre at «du har jo alltid rein og blank bil, du!»
Og når det nå dro seg til mot dekkskifte, skal jeg ærlig innrømme: Det var en praktisk befrielse å kunne planlegge «vårpussen» bare som en grundig vask, ikke en full poleringsjobb – og dermed sette av tid i timer, ikke hele dager.
Det har nemlig vært en litt lei tendens i utviklingen av min tidsbruk på bilpleie. I starten, både da bilen var en sølvgrå Volvo 360, og ikke minst med selveste «sølvburken» – en Opel Combo i samme praktiske farge, var totaltiden fire timer. Det inkluderte vask, hjulskift og totrinns lakkbehandling (håndpolering + hardvoks).
Så begynte jeg å «surre» med coating. Bilen ble både svart, brunmetallic og rød – og da var tilsvarende operasjon plutselig et dagsprosjekt. Helgeaktivitet, altså.
Og jo mer jeg «dillet» med selvlagt coating, jo tydeligere ble faresignalene: Dette kunne virkelig ta helt av. Hele helga, kanskje en hel uke … De som virkelig driver med det som kalles «detailing» legger nemlig gjerne så mye tid i jobben, i alle fall når ny coating skal legges.
Nå, med Ditec-behandlet bil, kunne vårpussen i teorien være gjort på en halvtime. Hadde jeg brukt verksted til å skifte hjul, kanskje også dekkhotell, ville vårvasken begrenset seg til dette: Metallpartikkelfjerner, avfetting, skum, så spyling med høytrykk, og vanlig vask og tørk til slutt – fullt mulig å gjøre unna på 30 min., altså.
Min praksis avviker derimot en hel del fra denne teorien. Jeg liker faktisk å skifte hjul selv, kanskje først og fremst for på den måten å få et «hands-on»-forhold til dekkslitasje, status på bremser, og eventuelle begynnende uhumskheter (les: rust) i hjulopphenget.
Jeg bruker derfor en del tid på hjulskiftet. Når et hjul kommer av, legges samme tretrinnskjemi som jeg brukte på lakken også i hjulhus og på alt jeg kommer til av hjuloppheng. Mens kjemien virker, legger jeg felgrens på hjulet som kom av, og gjør klar det som skal på. Så spyler jeg, grundig, før sommerhjulet monteres.
Det er flere måter som kan rettferdiggjøre den ekstra tidsbruken (synes jeg selv, i alle fall). Det gir definitivt en god følelse å ha vasket bort all vinterguffe under bilen. Dessuten gjør denne arbeidsflyten at jeg får vasket vinterhjulene, ett og ett, mens jeg gjør hjulhusvasken, og dermed er ferdig med hele jobben når siste sommerhjul kommer på.
Med Ditec-behandlet bil blir det i praksis nesten slik at jeg bruker den tiden jeg sparer på lakkbehandling på den grundige vasken av hjulhus og vinterhjul. Tre timer ble nemlig årets totaltid, altså 75% av den tiden jeg brukte på sølvmetallicbilene for 15-20 år siden, med som da inkluderte to runder over lakken.
Likevel synes jeg dette er et ok «bytte» For standarden er hevet atskillig siden sølvmetallictiden. Da vasket jeg ikke bilen skikkelig ren gjennom vinteren. Jeg holdt meg unna avfetting, og den velkjente vinterpelsen grodde langs sidene. Dermed beholdt jeg vokslaget bra mellom dekkestiftene, og tok da en full runde to ganger i året. Det er egentlig riktig å si at jeg kun vasket bil skikkelig to ganger per år den gang …
Nå holdes bilen rein, også gjennom vinteren. Og med en mørk blå metallic som min, krever det sin kjemi. Nettopp det er mitt hovedargument for keramisk coating: Den tåler både avfetting, metallpartikkelfjerner og alkaliske skumsåper i sterk blanding.
Jeg har derfor langt flere dager gjennom vinteren med gleden av rein bil nå enn den gang. Og den gode følelsen av at bilen er både rein og blank når vårsola skinner, den kom i år også.
Om kommersielle bindinger: Vaskeproduktene i dette innlegget er sponset av Ditec. Derfor er innlegget også merket med «Produktplassering». Ditec Norge har også valgt å annonsere på min blogg. Valget av lakkbehandling – og fremfor alt betalingen av denne – har jeg stått for selv. Ditec Norge har heller ingen innvirkning på hva jeg velger å publisere her på bloggen
annonse ▼
annonser på bergeblogg.no