Melding til Jonas: Kjør fram bilen! Google-assistenten er blitt så smart at den skjønner meg på første forsøk, sender tekstmeldingen direkte.

Jeg rusler mot oppkjørsla, Jonas åpner døra og jeg setter meg inn.

– Du har en halvtime. Ferja fra Dragsvik går 16.25.

– Ok sjef, skal bli!

Kona er dratt i forveien med ungene og bagasjen. Slikt praktisk dill kan ikke jeg bry meg med. Derfor har jeg også skaffet meg den perfekte hyttebilen: En BMW 745 Le. Jonas er en lokal gutt uten for mye å gjøre, men som liker å kjøre biler. Han er betalt for å være i beredskap når jeg trenger det. Tilbake fra hytta setter jeg ham bare på bussen.

Jeg justerer inn det elektriske baksetet til lett liggestilling, og strekker beina helt fram. Gjør klar til en halvtimes effektiv meditasjon, med 7-seriens myke bevegelser som bakteppe.

Med lukkede øyne dukker de rareste ting opp på netthinna. Store objekter. Blå, brune og grønne. Den kommer nærmere og nærmere, fortere og fortere.

Pang!

– Lidvar!! Kjeme du, elle – eg og ungane venta!

Ja, jeg kommer. Vi skal på tur, men ikke på hytta, for den er ikke bygget. Ikke enda. Men vi har bestemt oss for å gjøre det.

Og privatsjåføren «Jonas» er selvsagt bare oppspinn. Alle som kjenner meg vet at jeg aldri i livet, uansett hvor privilegert jeg måtte bli, ville finne på å betale noen for å kjøre meg. Spesielt ikke med litt knapt med tid til ferja, og helt garantert ikke når bilen er en 745 Le.

For bilen er ikke fantasi. Den har jeg kjørt. Og det fikk meg til å tenke, og kanskje gjøre et par drastiske beslutninger.

Grunnen til at jeg kjørte den kraftig oppfriskede 7-serien var å prøve drivlinjen. Rekkesekser med elmotorstøtte og rimelig lang rekkevidde lyder lovende.

Og det var det. Absolutt ingen overraskelse der. Både elbilstillheten og den tynnere og mer elegante lyden når bensinmotoren trår til, tiltaler meg mer enn jeg faktisk hadde forestilt meg, for jeg er blitt veldig glad i dieselsekserens karakteristiske tilstedeværelse i lydbildet.

Faste lesere vil ha lagt merke til at jeg har kjørt en del X5 i vinter, og det er neppe vanskelig å legge sammen to og to: Målet med drivlinjeprøvingen, er selvsagt å finne ut om det vil være interessant å oppgradere 530d-en til en X5 45e.

Svaret er ja. X5 45e ville være vår perfekte hyttebil.

Men svaret slipper ikke unna litt kvalitetssikring med kalkulatoren. Jeg skal ikke ta detaljene her, men nøye meg med alternativene som lå på bordet:

A: Oppgradere til X5 45e

B: Beholde vår 530d

C: Selge bloggbilen, og kjøpe en billigere «hyttebyggebil».

Finn-annonsen har allerede avslørt at jeg svelger en C her. Fornuft og familieforpliktelser går foran mitt behov for å prioritere bil akkurat nå.

Vemodig, trist, leit?

Nei, jeg vil ikke engang prøve å antyde at det er det minste synd i meg. Dette er i-lansdproblematikk så det holder.

Men det er her det virkelige elementet av «jorden kaller» kommer inn. Man må prioritere, og jeg er faktisk villig til å prioritere å få opp den hytta vi har fabulert om de siste fem årene mens ungene fremdeles er i passelig leke- og utforskingsalder.

Det ligger også en jobbprioritering her, det skal jeg innrømme. For bloggen var og forble langt på vei et hobbyprosjekt. Nå er jeg selvstendig næringsdrivende, og lever av å produsere innhold i form av tekst og foto. Da er det fornuftig å prioritere det som genererer mest inntekter.

Med en syvseters Skoda Kodiaq i sikte, blir det derfor pause her på bergeblogg. Hyttebyggepause.

Men om lysten og iveren til å blogge om bil igjen siver på, og finansene ligger til rette for det, vil jeg ikke utelukke et comeback litt utpå 2020-tallet.

545e som touring for eksempel, eller i4 – slike alternativer kan være aktuelle – men også andre. For jeg har ment alvor med det jeg har hevdet gjennom hele bloggprosjektet: Det er ingen lov her i verden som sier at jeg må kjøre BMW.

Takk til alle lesere! Tilbakemeldinger fra dere har vært en viktig drivkraft i prosjektet. Og takk til alle som har vært involvert som samarbeidspartnere.

Interessert i å overtal bloggbilen? Den ligger nå ute på Finn.