Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som blåhvitblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.
«Om blåhvitblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2
Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor blåhvitblogg?
Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen
Blåhvitblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!
Fronten løfter seg litt, så bakakselen, før bilen igjen flater ut. Om jeg hadde vært privatsjåfør, ville sjefen i baksetet neppe løftet blikket engang. Men jeg er alene, og det eneste oppdraget mitt er å kjenne på opplevelsen av en 730d, med min egen 5-serie som referanse.
Det jeg holder på med, er å kjøre frem og tilbake noen ganger over fartsdumpene i 50-sona gjennom Høyanger, som for meg er en fast referanse for fjæringskomfort i lav fart. Jeg varierer hastigheten litt, forandrer treffpunktet litt, og kjenner at en fornøyelig følelse siger på.
En del av fornøyelsen er at jeg aldri har kjørt en bil som takler denne kombinasjonen av store bevegelser og de små, kvasse kantene i asfaltsårene på tilsvarende måte. Den andre delen av fornøyelsen er at forskjellen til min 5-serie er alt annet enn dramatisk.
Det handler om en anelse. Hele bilen er en anelse mer «stum», som om den er støpt i ett stykke. Den antydningen til lyder fra hjulopphenget som jeg kan ane om jeg skrur av radioen og hører godt etter i min G31, er borte her, og alle småvibrasjoner filtreres bort før de når komfortsetene.
7-serien har luftfjæring også foran, og det bidrar nok til fartsdumpeksellensen. Men den stumme og kontante følelsen i bilen får meg til å tenke i retninga av at kanskje karbonkjernen i G11 bidrar til det lille ekstra også.
5- og 7-serien har jo felles basis, den såkalte CLAR-arkitekturen, og mange av komponentene er felles. Siden jeg nå kjører en 730d xDrive er hele drivlinja identisk med min egen bil. Den største tekniske forskjellen er derfor det BMW kaller Carbon Core.
Da jeg lånte bilen hadde jeg ikke satt meg inn i dette, det skal jeg innrømme. Jeg tenkte kanskje at «Carbon Core» bare var en karbonfiberforsterkning av transmisjonstunellen, eller noe i den dur. Der tok jeg nok feil …
I tillegg til den sentrale forsterkningen, som var der akkurat som antatt, har sidestykkene også en kjerne av karbonfiber; kanaler, B-stolpene og takdrageren er i en matriks av høyfast stål og karbonfiber. Dessuten er flere av tverravstiverne i ren karbonfiber. Med et snev av gammelt ingeniørblikk i behold (forhåpentligvis …), ser jeg at det bør gi et betydelig bidrag til stivheten i kupécellen.
BMW oppgir også en vektbesparelse på 130 kg i forhold til en tradisjonelt bygget 7-serie, og i forhold til en 530d er vektpåslaget for storebror moderate 55 kg. Stasjonsvognstillegget fra G30 til G31 er til sammenligning omtrent dobbelt så mye …
Teknofriken i meg blir litt skuffet over at denne byggemåten ikke lot seg overføre til storserieproduksjon, altså 5-serien. En effektiv kur mot slike tanker er derimot et lite gløtt i prislistene. Tillegget for 7-serie er i størrelsesorden 400 000 kroner.
For de fleste vanlige familiefolk er det selvsagt få, om det i det hele tatt finnes noen, argumenter som kan forsvare det påslaget, og for min del skal jeg ikke late som om det ville være aktuelt å tenke i de baner. Jeg har derimot fått innspill her på bloggen fra en med langbente tenåringsbarn, og da kan jo ekstra bakseteplass være verdt en del. Men neppe 400k …
Og 7-serien er selvsagt en baksetebil. Komfortstoler med el-justering og egen betjening av både lydanlegg, temperatur og setekomfort gjør at det er her du finner de tunge argumentene for å ta steget opp fra 5-serien kommer, spesielt dersom den som betaler helst sitter nettopp der.
Men det er i så fall synd og skam om en 7-serieier sjelden eller aldri ratter selv. På min vanlige kjøretur til og fra Førde blir jeg i alle fall imponert over hvor fornøyelig den store bilen er å kjøre.
Bilen er visstnok 3,7 cm bredere enn min 5’er, og 9,5 cm økt akselavstand burde også kunne gjøre den litt mer sedat i vekslingene mellom svingene på smale vestlandsveier, men nei: Min opplevelse av bilen når jeg vipper over i Sport og står på litt er forbausende lik den jeg har i 5-serien. En anelse mer sedat, en anelse mindre følelse med underlaget? Kanskje …
Om du er på jakt etter en hybrid finnes det derimot ett klokkereint rasjonelt argument for å tenke i retning av 7-serien. I motsetning til 530e kan nemlig 740e leveres med xDrive. Ikke overraskende er nettopp dette den som selger mest i Norge, siden avgiftsrabatten gjør den over 100 000 billigere enn trelitersdieselen.
Med en del småkjøring i det daglige er 740e det åpenbare valget, men kjører du langt, er nok diesel fortsatt verdt å vurdere også i 7-serien.
Og det er noe med at stordieselen er en maskin som kler en luksusbil veldig godt. Firerlyden, som av og til dukker opp som en litt fjern summing i 740e, virker litt fremmed – som om en irriterende flue hadde forvillet seg inn i motorrommet. Seksermalingen, derimot, den oppleves helt riktig i mine ører.
Om jeg skulle prøve å spekulere litt i når en 7-serie eventuelt kunne bli aktuell for vår del, er nok det kanskje når barna flytter ut, at vi vil ta oss råd til det aller ypperste i langturskomfort – og kanskje til og med ungene vil trå til som «privatsjåfører» når de er på besøk.
Om vi skulle komme over «stasjonsvognskneika» før den tid, vil en bil som nye 6-serie GT nok være mer aktuell. Her gir også økt akselavstand mer plass for langbeint tenåringsavkom, og baklukefleksibiliteten gjør den kanskje anvendelig som familiebil.
6-serien leveres også med luftfjæringen fra 7-serien, men som internkoden G32 tyder på, er byggemåten hentet fullt og helt fra 5-serien – altså uten karbonforsterkninger. Men om den blir lansert i en elektrifisert versjon med lang rekkevidde om noen år, så kanskje …
Men nei, neppe. For det første er prispåslaget for 30d-versjonene 200 000 kroner. Den nye 6-serien plasserer seg derfor midt mellom 5 og 7, også i pris. Ut fra bildene er heller ikke ha-begjæret helt på topp, men jeg skal vente med en endelig oppfattelse der til jeg få sett den «live».
På turen tilbake til Førde tar jeg meg i å fikle litt ekstra med betjening og knapper. Joda, 7-serien har det lille ekstra i forhold til min 5’er. Særlig utformingen av dashbordet, med mer påkostet lærtrekking og sying, gir et mer luksuriøst inntrykk.
Alt i alt handler 7-serien om sanser for de små nyansene, som i sum kan utgjøre en betydelig forskjell for enkelte. Enkelte, som kanskje heller ikke er så opptatt av pris …
Takk til Biltreff AS for lån av bil!
annonse ▼
annonser på bergeblogg.no