Understell, motor og girkasse. Styring og kjørefølelse. Faste lesere blir neppe overrasket over at dette er basisen for min biltrivsel, og hovedgrunnen til at jeg velger bil som jeg gjør.

Det er heller ingen ting i løpet av de første tre månedene, og 4000 kilometerne, som har rokket ved dette grunnfjellet av godbilfølelse, snarere tvert om. Den blir bare mer solid dag for dag. Og når jeg av og til låner andre «fremkomstmidler», får jeg stadige små påminninger om hvor privilegert jeg faktisk er, som har en 530d i garasjen.

Men når det grunnleggende er på plass, er det nesten latterlig hvor mye småting, på toppen av dette, betyr for hverdagstrivselen. Som det å kunne ha kontroll med bilen via mobiltelefonen, for eksempel. Så lenge bilen ikke er ladbar, er styring av oppvarmingen via BMW Connected-appen den mest brukte funksjonen.

Hver gang jeg skal ut med bilen nå i den mørke, kalde tida, prøver jeg å planlegge avreisetidspunktet. Ja, jeg ofrer noen dieseldråper, men det å komme til en oppvarmet bil er en luksus som liksom står til totalpakka. Dessuten liker jeg tanken på at rekkesekseren får litt lunk i seg før jeg fyrer den opp i kulda.

Her kommer samtidig også det første irritasjonspunktet. Connected-appen er ikke helt stabil. Den krasjer med ujevne mellomrom, skifter litt mellom engelsk og norsk, og sliter litt med kommunikasjonen til serveren. Feilmeldinger som «kommandoen kunne ikke utføres» kommer rett som det er, selv om bilen likevel kan ha mottatt ordren.

Jeg er ikke så sikker på om det er BMW’s IT-folk som skal ha skylda for dette. Problemet kan også være min noe tilårskomne Samsung S7, eller selve Android-operativsystemet (ett og et halvt år gammel telefon, men oppdatert Android). Er jeg innenfor rekkevidden på ca. 300 meter til ekstranøkkelen med fjernstyringsfunksjoner (Display Key), bruker jeg derfor helst den for å aktivere klimatiseringen.

Håndteringen av mobiltelefonen i bilen er derimot den største oppturen i kategorien «hverdagssmåting» i overgangen fra F31 til G31.

I treserien var det problematisk bare å finne plass til telefonen. Det var en gumiert flate foran koppholderne, men der lå den ikke i ro med min iver gjennom svingene. Jeg prøvde også å sette den oppi koppholderen, men også der spratt den opp og forsvant ned på gulvet når jeg tok i litt ekstra.

Det beste alternativet når jeg var alene og kunne kjøre litt aktivt, var å legge jakka i passasjersetet, og begrave telefonen der. Da gikk det bra, men det ble også litt graving for å finne den frem igjen, for eksempel for å svare på meldinger. For ja, jeg syndet nok av og til, jeg må innrømme det.

Når det kom et pip var det først å lene seg over og grave etter telefonen, åpne dekselet å se om det var noe jeg måtte svare på, og i verste fall lure seg til en «OK!» eller lignende med telefonen på rattet.

Ikke bra. Telefonfikling er noe av det farligste jeg har bedrevet bak rattet, jeg innser det; langt farligere enn litt inspirert svingkjøring!

Nå legger jeg ganske enkelt telefonen på ladeplata og lukker det gassdempede lokket. Da er det ingen sjanse for at den skal sprette på gulvet. Fiklebehovet er også eliminert.

Tekstmeldinger kommer nemlig nå opp på iDrive-skjermen (de varsles med en liten meldingsboble midt på instrumentpanelet). Ved å trykke på meldingen kan den leses på skjermen, og er det noe som krever respons, er det bare å vippe til venstre og ringe til meldingssenderen. Enkelt og genialt, og etter min mening den absolutt beste måten å håndtere tekstmeldinger i fart på.

Et strategisk spørsmål her kanskje hvor mye av telefontjenestene som er ønskelig å integrere i bilens system. Apple-folket har jo muligheten til å kjøpe Car Play til femserien, og mange er veldig godt fornøyd med det. Men jeg for min del savner ikke noen flere Android-tjenester i iDrive.

Det er heller litt for mye slik det er i dag. Spotify er nemlig integrert med eget ikon og styringsmulighet, men funksjonaliteten er så ustabil at det bare er irriterende. Den henger seg opp rett som det er, og ofte forsvinner hele tjenesten fra iDrive uten forvarsel. Igjen: Jeg aner ikke om det er BMW, Android eller kanskje Spotify selv som skal skytes …

Resultatet er uansett at det er like greit å kjøre Spotify rett fra telefonen, via den generelle blåtannforbindelsen. Den er stabil, men ulempen er at du da må ta opp telefonen for å finne spillelister og tilsvarende – jeg må altså planlegge, og finne fram lydsporene til kjøreturen før jeg starter.

Neste småting jeg har bitt meg merke i er varme og ventilasjon. Jeg liker muligheten til å sette rattvarme og setevarme til automatisk aktivering når det er kaldt i været. Det minimerer oppstartsfiklingen. Når så trivselstemperaturen er nådd, er det bare et trykk på henholdsvis rattknapp og touchdisplayet til setevarmen som skal til.

Selve ventilasjonen i min G31 har derimot en liten skjønnhetsskavank. Like etter oppstart, når ventilasjonen gjerne blåser litt ekstra, er den en svak liten høyfjellsaktig piping fra dysen mot frontruta. Jeg har ikke lagt merke til dette på noen av de andre femseriene som jeg har hatt på lån, så kanskje gjelder dette bare min bil.

Og typisk nok, selv om jeg brukte mye tid og energi på å bestille akkurat den bilen jeg ville ha, klarte jeg å dumme meg ut på et lite punkt da jeg valgte ekstrautstyr: Lastekroker i bagasjerommet. Tabben var at jeg tenkte som så:

Et fancy skinnesystem i bagasjeromgulvet, slik jeg hadde i min F31, det trenger jeg ikke. Jeg kommer alltid til å bruke gummimatte der bak, og da har skinnene ingen funksjon. I 3-serien var skinnene aldri i bruk.

Problemet er altså at til og med poseknaggen i bagasjeromssidene er ekstrautstyr i en femserie, som del av en bagasjeromspakke. Den tanken streifet meg ikke. Og såpass irriterende er det, at jeg kommer til å undersøke om det er mulig å få ettermontert en knagg til en fornuftig pris.

Så nei, hverken jeg eller bilen er perfekte, men for bilens del er summen av småting overveiende positiv. Jeg kan for eksempel trumfe et litt blandet inntrykk i oppsummeringen så langt med to små finesser som betyr mye i vår daglige omgang med bilen.

Nøkkelfri adgang holdt vi på å prute bort. Det har jo vært litt problematisering av denne funksjonen; at det er mulig å kopiere signalet som sendes ut og stjele bilen på den måten. Men i ei lita vestlandsbygd er ikke faren akkurat overhengende var den vurderingen vi gjorde, og det hadde nok vært litt nedtur å gå tilbake til nøkkelfikling etter å ha hatt nøkkelfri adgang både i 3-serien og faktisk i Mondeoen før det også.

Men på 3-serien fungerte den nøkkelfrie adgangen bare på fordørene. Med små barn som jo alltid må først på plass i bilen, var det en reell ulempe, og kanskje et subtilt hint om at treserien ikke prøver å være en baksetebil. At nå bakdørene også betjents nøkkelfritt, er derfor en opptur for oss, og vi er veldig glade for ikke å ha droppet den finessen.

Elektrisk seteregulering med minnefunksjon var kanskje det første kravet vi satte oss, siden vi har to veldig forskjellige seteinnstillinger. Og når dette kombineres med førerprofiler som følger nøklene våre, som også inneholder både varme- og ventilasjonsvalg og radiokanal, ja da er det kanskje det beste eksempelet på elegant hverdagsluksus i vår nye familiebil.

Når jeg setter meg inn hilser bilen meg med «Velkommen, Lidvar!», og tilpasser seg alle mine valg. Det gir alltid en god start på kjøreturen, selv om handleposen av og til må plasseres på gulvmatta i baksetet for ikke å danse rundt i bagasjerommet …